skipsankerkjetting

Hvordan skipsankerkjeder fungerer

Ankerkjetting - dette er de lange jernlenkene som forbinder ankeret og skipet. Når ankeret faller til gulvet, blir det trukket av linjen rett ned i havets dyp. Det hjelper ankeret å holde på skipet. Den tjener også til å myke opp slagene når de rystes av enten bølger eller strøm. Kjedet må være av god styrke og godt vedlikeholdt.

Den eneste måten du fullt ut vil sette pris på funksjonen til skipsankerkjettinger er ved å forstå hvordan de fungerer mekanisk. Denne kjettingen forbinder ankeret og skipet, og hjelper til med ankring. Når ankeret frigjøres, får tyngdekraften kjettingen til å synke ned under sin vekt i miljøet på havbunnen og forhindrer at skipet driver rundt. Dessuten gir kjettingen en dempende effekt som reduserer dynamisk belastning på både et anker og fartøy i tider med grov sjø. Det er derfor det er viktig at kjeden forblir sterk og i god stand for å være effektiv.

Hvor skjer reduksjon i vekten av skipsankerkjede

Skipet kan forbruke mer drivstoff ved å taue en tung ankerkjetting med et for stort volum av vanntette rom i flomvann. De siste årene har lette og høystyrke nye materialer som sterk plast, karbonfiber og titan blitt brukt for å redusere vekten av kjeder. Disse materialene har en høyere pris, men de kan bidra til å redusere vekten på selve kjeden uten å ofre styrke.

For å løse problemet med tung ankerkjede er det utviklet ulike konsepter som kan gi et svar. Farten til et skip, og naturligvis hvor raskt det brenner drivstoff, kan også påvirkes dramatisk av vekten om bord: tradisjonelle stålkjettinger veier betydelig når du tenker på hvor lang en ankerkjetting er. For å løse dette, forskes det på lettere, men sterkere materialer som høystyrkepolymerer, karbonfiber og titan. Selv om disse materialene er dyrere, har de den fordelen at de lar en lengre del av ankerkjettingen være lettere uten også å gå på bekostning av styrken.

Sikring av skipsankerkjettinger

Ankerkjettingen må holdes trygg, spesielt ved røffe sjøforhold. Mannskapet må kontrollere at ankeret er trygt plassert og ryddig for å forsikre seg om at hverken det er for løst eller stramt. Hvis kjettingen er for slakk, kommer ankeret fritt, og det samme vil skipet ditt. Et kjede som er for stramt vil knekke. Teamet må også lete etter skader og reparere dem umiddelbart.

I skjelvede og farlige situasjoner på havet er velferden til skipsankerkjettingen en viktig del å diskutere. Dette er når ankeret og kjettingen må tåle sterke bølger, vindforhold samt kraftige havstrømmer. Det kreves av mannskapet at ankeret er riktig innstilt og at det verken henger for løst, eller sitter for stramt i kjettingen. En løs kjetting kan forårsake unødig belastning på et fallende anker og føre til at skipet driver sakte ut på havet, mens en uovervåket stram kjetting ikke kunne takle belastning nedenfra og knipse. Også regelmessige revisjoner for slitasje og brudd er obligatorisk, for å kunne løse eventuelle problemer umiddelbart.

Miljøets påvirkning på skipsankerkjettinger

Sjøvann, salt og sand kan skape kaos på kjeden og gjøre den rusten og deretter svak som et resultat. Kjedet kan også ryke hvis det gnis mot steiner og rusk på havbunnen. For å gjøre dette, må mannskapet holde kjedet rent og riktig oljet (smøring), unngå kjettinger som drar langs skitne deler av vei/sti/bane eller gjennom løv/avfall ved hastigheter over ~20 km/t/12 mph, under rengjøring sjekk også for koblingsskader.

Miljøforhold forårsaker noe av slitasjen på et skips ankerkjetting. Dette kan også forekomme ved eksponering for sjøvann eller salt og sand på veiene, noe som vil ruste det litt raskere enn normalt og forårsake svekkelse i noen av disse svake leddområdene. Også steiner og oppheng fra havbunnen kan skade kjettingen. For å dempe disse effektene vil mannskapet alltid ha egnede rengjørings- og smøreartikler for hånden; hold deg unna ruskfylte områder der det er mulig, sjekk for slitasje eller skade regelmessig under normal drift.

For å oppsummere spiller en skipsankerkjetting samme rolle som et elementært utstyr for skip. Vi må opprettholde dens prioritet, vite hvordan den fungerer til sjøs, se etter nye materialer for å lette den opp, holde øye med sikkerheten under tøffe forhold og se miljøendringer også. Hvis disse tiltakene overholdes omhyggelig, representerer det en reise og reise der ikke bare vil ingen stein stå uvendt, men også skipet kan fortsette inn i selv noen av de mest stormfulle farvannene med fullstendig fred i sinnet.